Bronsealderen

Rundt 800 A.C., i den høyeste delen av odden av Chao Samartín og ved siden av den store steinen, en gruppe mennesker heve et stort felles hytte (55 m2), som i sin tur avgrense og beskytte en timber palisade potent om 4 m. bredde.

Noen forskere har ønsket å se i disse første tegnene merket strukturer kultiske og ikke innenlands, gitt funn i dette området skjedde i løpet av arkeologiske utgravninger.

IRON AGE. KULTUR Castren

I Asturias, fra det syvende århundre. C. og fram til innlemmelse i bane av den romerske verden, begynner å dukke opp og utvikle en ny type befestet landsby, fortene.

De skal være plassert i territoriet geo-strategiske steder, nemlig, på dette territoriet der de kan kontrollere og utnytte ressursene, råvare, Forsvar og kommunikasjon for å muliggjøre deres utvikling.

Forsvare fortene med vollgraver og vegger i hovedsak, definere og beskytte en innhegning der husene ble løftet og andre konstruksjoner for samfunnet bruk.

I noen fortene, slik som Chao Samartín, veggene har en unik funksjon, er utført i egne seksjoner sidestilt eller “moduler”. Slike vegger ble først definert av arkeolog og professor dr.. José Luis González Maya, i år 80 forrige århundre.

Modellen hjem fra denne perioden er varierte, fra rektangulær til avrundede hjørner til sirkulær, enkelt mellomrom uten å partisjonere, bygget med steinvegger (Skifer og kvartsitt) og tak i plantemateriale.

Åpen og overdekket plaza, spa-bygningen (ya Roman) og asfalterte gater er, bl.a., den viktigste infrastrukturen fellesskap av byen.

Romertiden

Ankomsten av romerne ment Castro viktige endringer og utviklinger, vil bli manifestert i strukturene og deretter hentet gjenstander. Noen høydepunkter i denne nye situasjonen, es la llegada de objetos y productos de importación de tierras lejanas, la incorporación de nuevos hábitos y costumbres, el uso de la escritura y la moneda, la compartimentación de las viviendas, la cubrición de las techumbres con pizarra o la construcción de una gran casa al más puro y clásico estilo romano: la Domus.

Este poblado, la antigua Ocela, verá su final repentino a mediados del siglo II de nuestra era.

EDAD MEDIA

Entre el siglo VII y X y en el espacio dónde estaba situada la antigua domus romana, se ubica una necrópolis donde hombres, mujeres y niños buscaron su último descanso entre las ruinas del antiguo poblado. Es el último eco histórico de relevancia de este montículo amesetado sobre el río Cabalos.